I 11 år har Optimera lagt til rette for at sine kunder skal ha en opplevelsesrik helg med faglig påfyll og sykkelritt - det er relasjonsbygging og sosialt samvær på sitt beste. Når kundene til Optimera først har blitt med en gang, blir de gjerne med året etter også. Det sier mye om hvor vellykket rammen rundt arrangementet er. Dette er en fantastisk måte å bli kjent med sine kunder på og det er verdt hver krone.

Les om bedriftspåmelding og Grillbuffet

Det startet med at 10-15 sykkelinteresserte ildsjeler i Optimera syklet Grenserittet de første årene. Deretter har Optimera hatt med ca. 50-70 deltakere hvert år. I år regner de med å bli rundt ca. 50 syklister, spredt fra Oslo, Akershus og Østfold.

Det er enkelt melde seg på til Grenserittet med bedriftskode, og samme kode brukes hvert år. I det samme noen melder seg på får Lisbeth Sollien, kontaktpersonen i Optimera, en mail som gjør at hun har kontroll på hvilke kunder som er med. Etter arrangementet kommer en spesifisert felles faktura.

Kunden selv er med og betaler en egenandel. Lisbeth tilrettelegger alt i forkant og underveis. Hun hjelper til med å hente startnummer, frakter sekker fra start til mål, tar dem i mot i mål, og har forhåndsbestilt grillbuffet og sitteplass. For kundene er det en "gulerot" å vite at en deilig grillbuffet og en iskald drikke venter på deg i mål. Det er en fantastisk stemning å være samlet etter rittet med "Team Optimera".

Kundene er veldig positive til Grenserittet og mener rittet passer dem godt på mange måter. Løypa har passe lengde på 80 km, variasjonen av grus og terreng samt alle nivåer med ulike ambisjoner kan delta. Du må ikke være supertrent for å klare å gjennomføre. Det at det er kort avstand fra Oslo på 1,5 time, hjelper også. Rammen rundt helgen med faglig påfyll, sykling og hyggelige måltider gjør det veldig sosialt. Kundene får også delt felles erfaringer fra felles bransje, og felles opplevelser knytter dem tettere sammen. Optimera får en personlig relasjon til kundene sine og er

klister for fremtiden.

Middagen senere på hotellet, har en helt spesiell glad-stemning og en perfekt avslutning på en sosial helg.

Få mer glede ut av sykkelen med en ren sykkel.

Her er tips til en enkel rengjøring:

Spyl sykkelen med vannRens kjedeBørst driverket godtSpyl drivverketSpyl sykkelen med vann

Les også hvorfor sykling er så bra for deg

Sykling er en fantastisk fin måte å trene kroppen på, og alle kan være med uansett alder og nivå.

5 gode grunner til at sykling er bra:

Sykling er en enkel, sunn og effektiv mosjonsformSykling gir sterkere muskler og lavere pulsSykling er skånsomt for muskler og ledd, bra for kondisen, styrker immunforsvaretMosjonssykling er en god slankekurSykling gir deg mer energi og bedre humør

Hva skjer med kroppen når jeg sykler?

Sykling involverer særlig alle de større muskelgruppene i nederste del av kroppen. Ikke minst noen av kroppens største - nemlig forsiden av lårene og setemuskulaturen. Derfor er det også god kondistrening. Store muskler som jobber, krever nemlig godt betalt.

Musklene stiller krav til hjertet om at det skal pumpe mer blod rundt i kroppen, og hjertet kvitterer med å bli større og mer utholdende. Dette betyr igjen at hjertet ditt kan yte mer både når du jobber og hviler, og derfor trenger det ikke slå så raskt for å prestere det samme. Dermed vil også hvilepulsen gå ned etter hvert.

Når du sykler får du med andre ord jobbet med hele kroppen, og med regelmessig trening kan du nesten ikke unngå å få mange nyttige effekter. Setter du treningen i system med et program til sykkeltrening, som passer din form, får du mest ut av treningen.

Til sammen settes det i gang en positiv kjedereaksjon når du trener på sykkel:

Du får bedre blodsirkulasjon, bl.a. fordi det bygges opp et tettere nett av de fine blodkarene i de musklene som jobber mye. Åndedrettet blir roligere, fordi evnen til å ta opp oksygen i kroppen blir bedre. Du får mer oksygen og næring til musklene. Avfallsstoffer i kroppen fjernes raskere. Musklene blir sterkere og mer utholdende, og kaloriforbruket er på topp. Mosjonssykling er derfor også en god slankekur. Det blir lettere å ha kontroll på kroppsvekten, og du kan spise det du vil fordi du setter full fart på stoffskiftet Sykling gir et styrket immunforsvar, færre sykedager og lavere risiko for åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Sykling sparer kroppen for harde støt.

Sykling sparer kroppen for harde støt

Sammenlignet med andre mosjonsformer, så ligger sykling helt på topp når det handler om trening av hjerte og kretsløp. Syklingen kan fint konkurrere på disse områdene med svømming og løping. Det samme gjelder når vi snakker om muskelstyrke- og utholdenhet. Den eneste ulempen er i forhold til smidighet, fordi du sitter i en ensformig stilling. Derfor er det bra å supplere syklingen med tøyeøvelser.

Sykling er imidlertid ikke så belastende som for eksempel løping. Det skyldes at sykling gir en jevn belastning uten at du samtidig får voldsomme støt opp gjennom kroppen, slik at det er mindre slitasje på ledd og muskler. Hvis du har problemer med dårlige knær eller overvekt, så er sykling en god mosjonsform. De støtene du får gjennom kroppen ved en gå- eller løpetur, er imidlertid nødvendige for skjelettet. De motvirker beinskjørhet, så ikke glem løp og gange helt.

Sykling er bra for selvtilliten og humøret

Du bør ikke undervurdere sykkeltreningens betydning for selvtilliten og humøret. Når kroppen har det bra, påvirker det også sjelen. Når du sykler får du masse frisk luft som både booster energinivået og skjerper hjernen. Humøret stabiliseres,

søvnkvaliteten øker og du blir rett og slett gladere.

Sykling er enkel hverdagsmosjon

I en hektisk hverdag er det ikke alltid like lett å finne tid og overskudd til å trene. Hvis du vil ha mer mosjon inn i hverdagen, kan det derfor være lurt å bruke sykkelen som transportmiddel til jobb, til skolen, når du skal handle inn - eller helt andre ting. Det er enkelt, billig og ikke minst sunt

Du kan alltid velge å kjøre i det tempoet som passer deg. Og sykling utmerker seg ved å være tidløst. Alle kan være med - ung som gammel.

Kilde: https://iform.nu/trening/sykling/gode-grunner-til-a-sykle

For å velge det rittet som passer deg best, gå ut fra ditt ambisjonsnivå. Still deg selv spørsmålet på hva du ønsker å oppnå. Er målet ditt oppnåelig innenfor den tidsrammen du har satt deg?

Å delta i et ritt, trenger ikke å handle om tider, merker og å vinne over andre deltakere. Derimot er det viktig å holde treningen i gang og ha et treningsmål som er oppnåelig, men samtidig et mål du virkelig kan utfordre deg selv. Her skal du vinne din egen kamp.

Hele eller halve distansen?

I Grenserittet er det gode muligheter til å prestere på tid, eller med mål om å gjennomføre. Valget mellom å sykle hele eller halve Grenserittdistansen handler om hvilket treningsmål du setter deg.

Trener du regelmessig gjennom året og du har som mål om å sykle ca. 2-3 mil i uken i sykkelsesongen, vil du klare å gjennomføre 80 km med god margin. Hvilken grunntreningen du har i bunn har også mye å si for ditt valg av ritt. Å sykle halve rittet er også et bra treningsmål.

Uansett, hvilket distanse du velger, er det viktig at du har syklet såpass at du har flere ganger kjent på stølheten i sittemusklene og lårene dine før du sykler selve rittdagen.

Skal jeg velge et ritt med aldersklasse eller med trimklasse?

Aldersklasse

I Grenserittet Strömstad–Halden deles alderen inn i 5 års grupper, mens i Grenserittet Midt er det valgt å ha kun 1 klasse pr kjønn. Grenserittet Ung har to aldersklasser pr kjønn.

I Trimklassen får du en sluttid, men ingen rangering i resultatlisten. Det er heller ingen premiering. Konkurranseelementet er fjernet og turopplevelsen er i fokus. Her får du føle på den samme stemningen og pulsen i et arrangert ritt. Du kan delta i trimklassen i Grenserittet Midt Trim eller i Grenserittet Familie (min 2.personer).

I Grenserittet Midt Trim kan du også bruke el-sykkel ettersom rangeringen i resultatlisten er fjernet.

Skal jeg velge Grenserittet Midt eller Grenserittet Midt Trim?

Forskjellen på Midt og Midt Trim bortsett fra rangering i resultatlisten, er at Midt gir deg seedingsgrunnlag til hele distansen. Erfaringsmessig opplever mange av de som sykler halve distansen, får lyst til å sykle fra Strømstad neste gang.

Får du større konkurranseinstinkt og motivasjon av å stå oppført i en rangert rekkefølge der du kan se hvor bra du lå an tidsmessig i forhold til andre? Hvis ja, velger du aldersklasse. Er ikke dette viktig for deg, kan du fint velge trimklasse som i Grenserittet Midt Trim.

Vil du lese mer om hvert ritt, kan du klikke deg inn på et av rittene:

Grenserittet Strömstad-Halden

Grenserittet Midt & Trim

Grenserittet Ung

Grenserittet Familie

Med strengere krav til sykkelritt på vei, har Politiet pålagt oss å endre kjøremønsteret i Grenserittløypa ca. 1,7 km før mål.

Her skal den nye sykkel – og gangveien benyttes for økt sikkerhet!

Det betyr at alle ryttere inkludert elite må følge samme sykkelmønster og sluses inn før krysning av bilveier:

Inn på sykkel- og gangfelt: krysning av Øbergveien fra Klepperveien og med en 90 graders sving til venstre.Ut av sykkel- og gangfelt: krysning av rv 22 og over til Kongeveien (grusveien) med en 90 graders sving til venstre.

Se bilder nedenfor.

Viktig opplysning!!

Du vil sykle gjennom et grusbelagt anleggsområdet ca. 0,7 km før mål som i utgangspunktet er den samme grusveien som tidligere år, forbi Golfbanen og Risum ungdomskole. Her bygges en ny barneskole.

Hele løypa kan sees her

Nr 1. Krysser Øbergveien:

Nr 2. Krysser rv22:

Vi flytter startstedet fra Kärleksudden og Strömstad Centrum ut til oppstillingsplassen riksvei 164 (der hvor tidsmatten for start lå tidligere). Det betyr i praksis at defileringen faller bort på ca 1,2 km. Venstre kjørefelt er avstengt og helt ned til oppstillingsplassen/rundkjøring for startpuljene. Dette øker sikkerheten rundt starten betraktelig.

Startnummerutlevering kan hentes som tidligere på Strömstad Gymnas.

For å komme deg fra Strömstad Gymnas og ned til oppstillingsplassen (markert i gult) ved 164, sykler du Ringvägen rett ned - se bildekartet under:

Zoom deg inn på starten i løypa her

Vil du følge eliten, naboen, kona, kompisen eller kollegaen i løypa?

SMS Grenserittet

Få tilsendt tid ved passering av startlinje, mellomtider og målpassering!

Send «EQ GR <STARTNUMMER>» til 26199.

Pris NOK 5,- pr mottatt sms. Tjenesten leveres av EQ Timing.

Tjenesten kan avbestilles ved å sende

«EQ GR STOP <STARTNUMMER>» til 26199.

Grenserittet Live App

Få familie og venner til å følge deg i løypa og få offisielle resultater.

Pris NOK 22,- og følg så mange du vil.

Slik gjør du:

Last ned RaceOne app (iPhone og Android)

Søk opp Grenserittet. Registrer en konto på deg.

Deltager

Aktiver rittet i appen før start. Ha med mobil under rittet for GPS tracking.

RaceONE beregner posisjonen etter offisielle mellomtider.

Trackingen går automatisk når du passerer start.

Publikum

Søk opp personen eller de man vil følge og klikk på "følg".

Straks startstreken er passert dukker informasjonen opp.

Instagram

Hasjtagg Instagram-bildene dine med #grenserittet2018

Publikum

Det er mange fine steder i løypa du kan se rytterne i tillegg til starten i Strömstad (vei 164) og målgang på Fredriksten festning.

Vi kan anbefale området Ende, Søtholmen og Prestebakke som er halvveis i løypa. På Prestebakke skole er det eget arenaområde med kiosk, servicestasjon og P-plass. Følg riksveg 22, 101 eller 164.

I år er det planlagt andre utgave av Grenserittet Etappe 3 og 4 aug 2018. Etappene er en sann naturopplevelse og en fryd for alle som liker å sykle på stier i terrenget. Over 50 % med bare flytstier.

MEN for at Grenserittet Etappe kan arrangeres er antall deltakere nødt til å økes. For å gå videre med planlegging og gjennomføring må vi ha min. 50 deltakere innen 30 juni. Deltakerlisten finnes her

Vi håper å se deg på startstreken!

Til påmelding her

Les mer om etapperittet her

Pengene tilbake!

En viktig ting for deg som har meldt deg på og som melder deg på: Dersom vi ikke ser oss i stand til å arrangere rittet vil du få refundert startkontingenten, og det du måtte ha bestilt av trøye, transport og lisens.

Har du spørsmål, ta kontakt på post@grenserittet.com

Fem sønner har blitt utfordret av sine fem fedre til å sykle halve Grenserittløypa!

Sønnene tok utfordringen og med sitt lagnavn "Gubbeknuserne" er de fast bestemt på at de klarer å slå fedrene i "

Pappa Jens Martin Andreasen forteller dette til Grenserittet:

Om ideen bak

Vi fedre kom i snakk om hvordan vi kunne motivere sønnene våre på 15-16 år til å trene oftere uten at vi måtte mase på dem, og samtidig skaffe (noen av oss) grunn til å trene mer regelmessig selv! I tillegg var også det sosiale aspektet viktig, det å kunne trene sammen mot et felles mål! Ideen om å utfordre gutta til å prøve å slå oss på halve Grenserittet ble fremlagt og enstemmig valgt. Gutta tok utfordringen.

Om målet

Grenserittet Familie gjør det mulig for at vi kan starte sammen og samtidig ha en konkurranse oss imellom hele veien til mål. Selv om selvtillit og konkurranseinstinkt er på topp, er den sosiale opplevelsen viktigst der målet er å få med oss ungdommen på noe sammen med oss. I tillegg får vi trent regelmessig mot et felles mål både for de yngre og for de eldre. Det er helt klart en helsegevinst i dette for oss alle.

Om konkurransen

Konkurransen blir på mange nivåer, det er noe av det som gjør det så genialt. Vi konkurrerer mot oss selv, vi har et mål om å slå hverandres lag og det blir klart en innbyrdes kamp i begge lagene om ikke å være den «tregeste».

Om å delta sammen med barna

Det blir en jevn konkurranse. Vi pappaene er godt i gang med trening for å klare å slå gutta selv om de kaller laget sitt for Gubbeknuserne.

Om ungdommen

De gleder seg og de er helt overbevisst om at de skal knuse gubbene. Gutta har stor selvtillit og føler nok at de har et greit overtak.

Om Gubbene Dream Team og Team Gubbeknusere

Dette er en gjeng fra Harestua som ligger helt syd i Oppland, midt i sykkelmekka mellom Nordmarka og Romeriksåsen. Med forbilder i Kloppa offroadklubb (KORK) som Willie Juul Pedersen, Eskil Evensen-Lie og Emil Hasund Eid, lover dette godt for motivasjonen.

Gubbene Dream Team (fedre) består av Espen Evje, Thomas Wilhelmsen, Glenn Paulsen, Terje Gundersen og Jens Martin Andreassen.

Gubbeknuserne (sønner) består av Emil Evje, Eirik Wilhelmsen, Hermann Rækken Paulsen, Bernhard Gundersen og Lars-Olav Flatla.

Vi gleder oss!

Lurer du hvordan det oppleves å sykle etter GPS i Grenserittet Etappe?

Synes du det virker skremmende å følge etter GPS spor? Ja, for mange er dette noe nytt og ukjent. I Europa har det lenge vært i bruk og nå tar flere norske terrengritt det i bruk også.

Over 90% av fjorårets Grenserittet etappe deltakere syntes det gikk greit å følge etter GPS spor og ca. 40 % var første gangsbrukere eller nybegynner av GPS. I år vil det være støttemerking i noen vei-/stikryss. Alle som deltar i Grenserittet Etappe blir utstyrt med en egen GPS enhet som følger deg i løypa. Over 80% av fjorårets deltakere følte det trygt å ha med denne.

Løypene har over 50% med flyt stier og 85% synes stietappene var passe tekniske. Erik Stensrud kan fortelle at "flytstiene overgår alt jeg har syklet tidligere. En kjempeopplevelse fra start til mål".

Nedenfor kan du se hva fjorårets etappe deltakere hadde å si. Av 38 startende har 21 stk svart på undersøkelsen:

Tone og Arne Albinson har syklet alle utgavene av Grenserittet og i 2018 sykler de for 20 gangen. All heder til dem og til alle som sykler Grenserittet år etter år. Her kan du lese Tone’s og Arne’s oppsummering fra 19 år.

"Grenserittet har betydd mye for oss og har vært et fast innslag for oss hvert år.

Selv om vi liker å sykle og å holde oss i form, har det vært en ekstra drivkraft å vite at første lørdagen i august skal vi ut på en lengre og krevende tur. Dette gjør at vi tar en sykkeltur selv om været eller dagsform sier noe annet."

"Det stas å oppleve hele atmosfæren rundt dette arrangementet.

Man treffer på hyggelige kjente og ukjente mennesker, opplever masse både før, under og etter rittet og føler at man har fått litt igjen for mye slit gjennom et treningsår. I tillegg må vi jo skryte av selve rittet, som omhandler løypa, servicen på matstasjoner, servering etter løpet, osv. Alt sammen gjør at vi trives og ønsker å bruke denne lørdagen på dette arrangementet.

Med tiden glemmer man hva slags vær det har vært fra år til år under rittet.

Noen ganger har det vært for varmt med skikkelig "sommervær" og andre år med mye regn. Husker spesielt ett år hvor regnet hadde gjort veien langs Holvannet meget tung å sykle på, og strekningen fra Lilledalskroken og over jordene mot Klepper var nesten ufremkommelig. Det ble en tung og møkkete tur.

Opp igjennom har den største forskjellen vært i antall startende.

Fra å være noen hundre deltagere til å vokse til flere tusen merkes jo på alle måter, men jeg synes dette har blitt løst på en god måte.

Vi håper at Grenserittet vil bestå i mange år fremover.

Og vi får håpe at helsa holder slik at vi kan fortsette å sykle Grenserittet i noen år til. Takk for 20 trivelige år."

Terrengsykkelen på 90-tallet vs 2017 i grove trekk

Fra å sykle mest på vei til å sykle mer i skogsterreng.Sykkelramme: fra stål (ca. 20 kg) til aluminium (ca. 12 kg) og karbon (ca. 9 kg)Hjulstørrelse: fra å ha standard størrelse til å ha flere valgmuligheter i dag: 26" var standard str frem til 2010, da 29" tok over. I 2012 kom 27,5" som et lyn fra klar himmel. Nå har det stilnet litt på hjulstr.Felg: dette tenkte man ikke på før til at felgbredden i dag gir innvirkning på dekkbredden. Det ble først populært i de senere årene med brede felger for mest mulig volum (stisykler). Men folk flest tenker ikke på dette.Gir: 21, 24 eller 27 gir var vanlig på 90-tallet og jo flere gir jo bedre. Dette endret seg i 2010 da det ble vanlig med 2 drev foran istedenfor 3, dermed fikk man redusert antall gir ned til 18-20. Allerede fra 2013 ble det veldig populært med et drev foran der man har kun 10-11 gir.Bremser: fra felgbrems til skivebremser.Klikkpedaler: kun de mest ivrige syklistene tok dette i bruk når det først kom på 90-tallet, men som i dag finnes på de fleste pedaler. Lite har forandret seg siden da. Tåhetter var heller ikke et uvanlig syn på den tiden. Støtdemping: dempegafler ble tatt i bruk på midten av 90-tallet når prisen på disse ble halvert. Det er stort sett standard på alle terrengsykler i dag.Dekk: i dag finnes det et langt større utvalg av dekk og ulike modeller tilpasset både underlag og værforhold. Det har vært mest vanlig med luft i dekkene for å hindre punkteringer, men etterhvert har man kunnet bruke mindre og mindre luft for å få bedre grep. Det er på grunn av at volumet på dekkene har blitt større og ingen behov for slange inni.

Kilder:

Birk Sport As: Lars Granberg, også en aktiv terrengsyklist

https://snl.no/sykkel

https://forskning.no/2017/08/sykkelens-historie-elsket-og-hatet-i-200-ar

http://sykkelen.no/har-du-riktig-dekk-pa-felgen/

https://sykkelhjulet.no/2013/08/gir-og-utveksling/

https://no.wikipedia.org/wiki/Sykkel

Det var 460 menn og 30 damer, totalt 490 deltakere som deltok i den første offisielle utgaven av Grenserittet.

Grenserittet har snakket med den trofaste deltakeren Tine Wennerberg, som er med i ELrittet 3. året på rad. Hennes muligheter åpnet seg når hun så at Grenserittet hadde opprettet en klasse for El-sykler i Grenserittet. Les hva hun har å si:

"For 20 år siden tok livet en brutal helomvending. Jeg var småbarnsmor og i full jobb med en idrettsbakgrunn fra fotball, ishockey og innebandy. Så kom muskelsmertene krypende.

Jeg hadde dager der jeg ikke orket noen ting. Etterhvert fant jeg ut at aktivitet var den beste medisin mot smertene, isteden for å ligge på sofaen og tygge smertestillende. Når en sliter med kroniske muskelsmerter, vet en aldri når kroppen svikter. Så da jeg kjøpte meg min første El-sykkel, visste jeg at jeg hadde batterihjelp til å komme hjem.

Den første El-sykkelen jeg kjøpte var en "brelett-type", men innså raskt at det ble for kjedelig. Jeg måtte ha noe mere utfordrende, så jeg kjøpte en offroad. Konkurranseinstinktet våknet når jeg hørte at det var opprettet en klasse for El-sykler i Grenserittet. Det å kunne stå med et startnummer på seg igjen var helt magisk. Det er ikke det å måtte vinne som er hovedmålet, men opplevelsen av å kunne være i et idrettsmiljø igjen.

I dag er jeg medlem i Follo SK og er så heldig å få være med på treningene i offroadgruppa Follo Fun. Det er fantastisk å få trene med den gjengen. Jeg håper at flere som har begrensinger med fysisk aktivitet ser at det er mulig til å bli med og ha det gøy selv på en El-sykkel."

Det er ikke time etter time langs landeveien som gjør at vi blir virkelig gode. Det viktige er allsidighet. Derfor er terreng og landevei er en god kombinasjon. Det mener Atle Kvålsvoll som kan landeveissykling. Og han kan trening.

Hvorfor er kombinasjonen av trening i terrenget og på landeveien god?

.

Treningsprinsippene med tanke på fordeling av intensitet er veldig likt for terreng og landevei. Terrengsyklistene kjører de fleste langturene på landeveien for å holde lav nok intensitet. Å kjøre langtur i marka er krevende. Da er det nesten umulig å holde seg på riktig intensitet når det går opp og ned i kupert terreng. Kvålsvoll anbefaler derfor å ta de intensive øktene i marka, mens de lengre og rolige øktene kan utføres på landeveien.

Når det gjelder trening er det mange likhetstrekk mellom landevei og terrengsykling. Den største forskjellen er konkurranse tiden, men det betyr ikke at terrengsyklistene trener mindre enn landeveissyklistene. De lengste turene er nok kortere, men totalt sett gjennom året er timeantallet like høyt. Men antall kilometer er færre på grunn av ulik snittfart på trening og i konkurranser.

Det er ikke uten grunn at man blir "solgt" når man oppdager farts følelsen en racersykkel gir. Men ikke mye kan måle seg med opplevelsen av en skikkelig god treningsøkt ute i skog og mark heller – uten en bil å ergre seg over. Der tilegner man seg teknikk som kan være nyttig å ha med seg over på landevei, sier Kvålsvoll. Dessuten er det en fin måte å få inn mye mengdetrening.

Terrengsyklistene bruker ofte landeveissykkelen eller terrengsykkelen med slicks (slette dekk uten mønster) når de sykler langturene. Om disse legges i terrenget blir intensiteten ofte for høy, derfor er det nesten kun de harde øktene som kjøres spesifikt i terrenget. På denne måten får man også trent teknikken som er en viktig del av terrengsyklingen.

Ikke glem at for å få kraften ned i pedalene er du også avhengig av å være sterk i «midtregionen». Derfor anbefaler Kvålsvoll å legge inn minst to økter i uken på 15-20 min med øvelser på overkroppen.

Ha en fortsatt fin sykkelsesong!

Det gjør løpingen mer effektiv, og minsker skaderisiko. Det er viktigst å fokusere på riktig holdning i hofter og overkropp, da kommer resten av seg selv.

Se hvordan sveitsiske Sabine fra Halden Skiklubb utfører en enkel øvelse som er forklarende til teksten under.